Lesetekst 1: 2 Mos 18,13–24
13 Neste dag satt Moses og skiftet rett mellom folket, de sto omkring Moses fra morgen til kveld. 14 Da Moses’ svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens folket står omkring deg fra morgen til kveld? 15 Moses svarte da sin svigerfar: Folket kommer til meg for å søke råd og hjelp hos Gud. 16 Når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover. 17 Da sa Moses’ svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du gjør her. 18 Du må jo bli altfor trett, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg, du makter ikke å gjøre det alene. 19 Men hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Tre du fram for Gud på folkets vegne og legg sakene deres fram for ham. 20 Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den veien de skal vandre og den gjerningen de skal gjøre. 21 Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! 22 De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de selv dømme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de bærer den sammen med deg. 23 Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det, da vil du kunne holde ut. Da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred. 24 Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa.
Lesetekst 2: Apg 6,1–7
1 På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jødene å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. 2 Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene. 3 Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. 4 Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste. 5 Det de sa, fikk tilslutning hos hele flokken. Og de valgte ut Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en mann fra Antiokia, som var gått over til jødenes tro. 6 Disse mennene stilte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
7 Og Guds ord hadde fremgang. Tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.
Evangelietekst: Joh 15,13–17
13 Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. 14 Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. 15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. 17 Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre.
13 Μείζονα ταύτης ἀγάπην οὐδεὶς ἔχει, ἵνα τις τὴν ψυχὴν αὐτοῦ θῇ ὑπὲρ τῶν φίλων αὐτοῦ. 14 Ὑμεῖς φίλοι μου ἐστέ, ἐὰν ποιῆτε ὅσαN ἐγὼ ἐντέλλομαι ὑμῖν. 15 Οὐκέτι ὑμᾶςN λέγω δούλους, ὅτι ὁ δοῦλος οὐκ οἶδεν τί ποιεῖ αὐτοῦ ὁ κύριος· ὑμᾶς δὲ εἴρηκα φίλους, ὅτι πάντα ἃ ἤκουσα παρὰ τοῦ πατρός μου ἐγνώρισα ὑμῖν. 16 Οὐχ ὑμεῖς με ἐξελέξασθε, ἀλλʼ ἐγὼ ἐξελεξάμην ὑμᾶς, καὶ ἔθηκα ὑμᾶς, ἵνα ὑμεῖς ὑπάγητε καὶ καρπὸν φέρητε, καὶ ὁ καρπὸς ὑμῶν μένῃ· ἵνα ὅ τι ἂν αἰτήσητε τὸν πατέρα ἐν τῷ ὀνόματί μου, δῷB ὑμῖν. 17 Ταῦτα ἐντέλλομαι ὑμῖν, ἵνα ἀγαπᾶτε ἀλλήλους.
NVariant with NA/UBS: ὅσα ♦ ἃ NVariant with NA/UBS: ὑμᾶς λέγω ♦ λέγω ὑμᾶς BVariant with other Byzantine MSS: δῷ ♦ δώῃ
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Å elske fordi man selv blir elsket (15,12–17)
Nå følger det store budet: «dere skal elske hverandre». Det blir gjentatt på slutten av dette avsnittet. Vi skulle kanskje vente at Jesus ville gi regler og anvisninger for den kristne søskenkjærligheten. I stedet taler han bare om grunnen til den. Det er han som har elsket oss. Ved å gi sitt liv for sine venner har han gitt det høyeste beviset som finnes på kjærlighet. Nå kaller han ikke lenger disiplene for tjenere, men for venner. Det greske ordet for ’venner’ har samme rot som ordet ’elske’. (Venn heter filos, elske heter filein, som i avskjedstalen veksler med det vanligere agapan.) En venn er altså en som man elsker. Det store beviset på Jesu kjærlighet er at han har utvalgt sine disipler. Vi innbiller oss gjerne at det viktige er at vi «velger å følge Kristus». Her sier Jesus at det er han som har utvalgt sine, og besluttet for dem at de skal få tjene ham og bære frukt. Å være disippel er altså et privilegium, som man har fått gjennom Guds kjærlighet. Gjennom Jesu kjærlighet er man kommet inn i en søskenflokk som han elsker. Da skal også de som er slike søsken, elske hverandre.